- toe
- təu
noun1) (one of the five finger-like end parts of the foot: These tight shoes hurt my toes.) tå2) (the front part of a shoe, sock etc: There's a hole in the toe of my sock.) tå(parti), (sko)tupp, snute•- toenail- toe the linespissIsubst. \/təʊ\/1) tå, tåspiss• my little toe hurtsdet gjør vondt i lilletåen min2) (på sko e.l.) tå, nese, snute, tupp, tåparti3) forklaring: noe som ligner eller har samme form som en tå• they travelled all the way down the toe of Italyde reiste helt ned i Italias støvlespiss4) (arkitektur, om hvelving) flik5) (bygg) tå (på armert støttemur)6) (mekanikk) arm, kam, knast, tapp7) (mineralogi) bunn (av borhull)8) (golf) ende på golfkøllekeep someone on his toes holde noen i ånde, holde noen i beskjeftigelse, passe på at noen ikke sluntrer unnaon one's toes på tærne, på tå hev, på vakt, på sprang, beredtstep on someone's toes eller tread on someone's toes eller tramp on someone's toes (også overført) tråkke noen på tærne, trampe noen på tærneturn one's toes up (hverdagslig) legge seg med nesen i været (dø)IIverb \/təʊ\/1) berøre med tåen, stille seg med tærne inntil• she toed the starting linehun stod med tærne inntil startstreken2) sparke til3) sette tå i, sette tå på4) (sport) sparke med tåen5) (golf) slå med spissen av golfkøllen6) (håndverk) skråspikretoe in gå med innadvendte tærtoe out gå med utadvendte tærtoe the line eller toe the mark stille seg opp (overført) følge partilinjene lystre, adlyde ordre (overført) holde seg på matta
English-Norwegian dictionary. 2013.